Mal det du ser, og ikke det du tror du ser. Det første jeg oppdaget da jeg skulle tegne min sorte turmalin (en smykkestein), var at den ikke er så svart som jeg trodde på forhånd. Jeg fant ulike nyanser av brunt, grått, oransje, lilla, gult og rødt. Det var faktisk bare i de mørkeste partiene jeg valgte å bruke sortmaling.
For noen år siden kjøpte jeg en betydelig mengde lerett på rull, og lagde en serie store bilder. Nå, etter å ha studert resultatene, er jeg bare delvis fornøyd med resultatene. Så jeg tok tak i saksa, delte opp lerretene i mindre biter og bruker dem nå som bakgrunn. Jeg liker å ikke begynne på helt helt blankt lerret, og å gjenbruke det jeg allerede har.
Det første steget var å overføre tegningen fra skisseboka over på lerettet. Deretter bestemte jeg meg for formatet, og definerte flere detaljer i steinen. Jeg brukte en lupe da jeg skisserte steinen, og på dette tidspunktet i prosessen begynte jeg virkelig å tenke over hvor spennende det var å skulle lage en så stor forstørrelse av en liten stein på noen få centimeter.
Kullet gir et helt eget, granulert og brunlig fargeskjær – omtrent akkurat som fargen på den opprinnelige steinen. Jeg brukte litt sortmaling, men virkelig ikke mye, for å få frem skyggepartiene i steinen.
Jeg glemmer hvordan de tidlige stegene i prosessen ser ut, og derfor liker jeg å ta bilder underveis. For dette maleriet var steget til blå bakgrunn en viktig avgjørelse; den opprinnelige bakgrunnsfargen fikk leve videre inne i steinen, mens den ble nesten helt borte i det blå.
For å kunne male noe lyst, må man ha en del mørkt i bildet. Høylysene ble gule og i tydelig kontrast mot det blå, og jeg brukte gulfargen til å tydeliggjøre brytningene i overflaten.
Etter dette steget brukte jeg resten av tiden på å jobbe med bakgrunnen; først relativt flatt og homogent, deretter med detaljer og til slutt med en mørk-lys-mørk-lys-rytme.
Er dette bildet en figurasjon eller en abstraksjon? På den ene siden er den en samvittighetsfull gjengivelse av en stein, som jeg prøvde å tegne som den er. Samtidig har jeg tatt påpass mange friheter, og valgt å fremheve andre ting enn det man ser ved første øyekast. Det er akkurat det, å kunne bestemme hvilke egenskaper ved tingen jeg vil fremheve, som er en av grunnene til at jeg både begynte og fortsatte med tegning og maling.
